Det å sitte ute i stillhet en tidlig sommermorgen er nydelig. Å kjenne den fuktige, litt kjølige morgendugg-luften i neseborene. Kjenne dufter som vinden fører med seg: - Blomster - Gress - Jord. Legge merke til lyder: Fugler som kvitrer. - Biler i det fjerne. - Risling av løv i vinden. Og kjenne etter hva dette gjør med meg. Kjenne på takknemligheten, gleden. Få kontakt med meg selv og øyeblikket. Dette opplever jeg som selvomsorg. For en tid tilbake kom jeg over et sitat av Siddhartha Guatama (Buddha): «Hvis din omsorg ikke inkluderer deg selv er den ufullstendig.» Dette satt det å ha omsorg i et viktig perspektiv for meg. Jeg har tidligere ikke forstått hvor viktig det er å vise meg se
...Jeg har lenge, faktisk i et par år, tenkt å "pusse opp" min gamle web-side. Det har jeg gruet meg til, for jeg visste jeg måtte finne meg et nytt web-program og lære meg det. Skrekk og gru! For to uker siden dukket programmet opp. En kar jeg vet er god på data hadde trykket "like" på et web-program. Dermed gikk jeg inn og sjekket om det kunne være noe for meg. Og det så fleksibelt, funksjonelt og bra ut, noe som en "gammel" grafiker som meg liker. Dermed var jeg i gang. Å lære meg nye data-program, det er en stor tålmodighets-prøve for meg. Så nå har jeg gått inn og ut av komfortsonen flere ganger daglig i to uker, fordi jeg har lett for å tenke: "Åhh, dette blir vanskelig!" - Og da blir
