I fjor sommer fikk jeg lyst på et ferie-strikketøy. Da hadde jeg hatt ca 20 års håndarbeids-pause. Jeg valgte da å strikke et sjal med ganske komplisert mønster. Det var ikke særlig avslappende. Derfor skulle årets ferie-strikketøy være så enkelt som overhode mulig, ikke noe telling og tenking. Jeg falt for et skjerf med mange glade sommerfarger.
Det underlige var at selv om det var enkelt, så oppdaget jeg at jeg lot meg stresse. Jeg har nemlig for vane å ønske at ting skal gå fort og jeg er ikke særlig glad i å gjøre samme ting om og om igjen. Dette strikketøyet var bare rettstrikking fram og tilbake. Veldig monotont. Den eneste forskjellen var å bytte farge hver sjette omgang.
Jeg la merke til at jeg satt og strikket som gal for å bli fort ferdig med fargen slik at jeg skulle se hvordan det ble med neste farge. Og når jeg endelig hadde begynt med den nye fargen strikket jeg som gal for å se hvordan det ble med den neste fargen. Sånn holdt jeg på en stund helt til jeg ble oppmerksom på at mitt "ferie-kose-strikketøy" var stressende.
Mindfulness, som er en stressreduserende metode, handler blant annet om å trene på å være oppmerksom på det som ER på en vennlig og ikke-dømmende måte. Her hadde jeg glemt meg bort, men strikketøyet ga meg en gylden mulighet til Mindfulness-trening. Nå kunne jeg trene på å ikke ønske meg lenger fram i strikketøyet enn jeg var. Bare være tilstede i hver eneste maske jeg strikket. I starten var det veldig utfordrende, men etterhvert gikk det lettere og lettere. Flott tålmodighetstrening!
Men jammen ga strikketøyet meg enda en utfordring. Jeg ble oppmerksom på at jeg var irritert på at jeg hadde valgt den rosa-fargen og at jeg hadde valgt sånn fargerekkefølge.
Og dermed begynte jeg å trene på å være vennlig og ikke-dømmende med mine valg. Dermed ble det lettere å akseptere at strikketøyet var som det var, - og dermed smuldret ergrelsen opp.
Det kan kanskje høres ut som at man kan bli likegyldig og sløv av å trene på å være vennlig og ikke-dømmende, men det som skjer er at når stresset (som i dette tilfellet var irritasjon og selvkritikk) blir fjernet, da oppleves tingene annerledes. F.eks. blir det mye lettere å se fakta, og det kan vise seg at det ikke er grunn til irritasjon, eller man finner gode løsninger på problemer uten å bli sliten av følelser som tapper en for krefter som gjør at man handler i affeksjon. Det som skjedde når jeg med en vennlig innstilling aksepterte at strikketøyet nå var som det var, da ble fargene fine igjen. Jeg kunne kjenne glad-følelsen i kroppen og det ble hyggelig å strikke igjen. Og jeg vet av erfaring at denne mentale treningen vil gavne min generelle utålmodighet - noe som vil gjøre meg mindre stresset og sikkert vil de rundt meg bli gladere også.
Det er mange ting i hverdagen vi stadig ønsker annerledes enn de er. Hva om du tester ut et par små-ting du ergrer deg over? Tenk: "Slik er det akkurat nå og det er helt greit." Hva skjer i kroppen din da? Du kan ta tilbake ergrelsen etterpå - om du savner den... Fortsatt god sommer.